Det såkalte Holgersen-utvalget innstilling ble lagt fram som NOU 14 juni. Utvalget foreslår en ny lov mot etnisk diskriminering basert på en aktivistisk linje: Loven skal være en aktiv pådriver for etnisk likestilling. Dette gjelder også boligspørsmål.
Les mer |
› Boliglovgivning
Her er en kort gjennomgang av de viktigste boligtypene.
Les mer |
› Boliglovgivning
Avhendingsloven er viktig for alle som skal kjøpe eller selge fast eiendom, men som hovedregel gjelder den ikke for salg av andelsleiligheter, aksjeleiligheter eller for obligasjonsleiligheter.
Les mer |
› Boliglovgivning
En eierseksjon er en sameieandel i en eiendom med tilknyttet enerett til å bruke en bolig eller annet husrom i eiendommen. Denne eieformen ble første gang lovregulert i 1983. Den loven ble til på relativt kort tid, og det viste seg snart at det var behov for en revisjon. Nåværende lov er fra 1997.
Les mer |
› Boliglovgivning
Lov om husleieavtaler fra 1999 regulerer avtaler om leie av husrom, både til boligformål og andre formål.
Les mer |
› Boliglovgivning
Tomtefeste er leie av grunn til hus som festeren eier. Tomtefeste har vært kjent gjennom lange tider, men den første omfattende reguleringen av denne avtaletypen kom med tomtefesteloven i 1975. I 1996 ble det vedtatt en ny tomtefestelov som ble satt i kraft fra 1. januar 2002.
Les mer |
› Boliglovgivning
Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder - fra 1977 gir kommunene en forkjøpsrett for ved omsetning av større utleieeiendommer.
Les mer |
› Boliglovgivning
Plan- og bygningsloven setter rammer for bygging av nye boliger, for ombygging og påbygging mm. av eksisterende boliger og for virkemidler i byfornyelsen.
Les mer |
› Boliglovgivning
Jordloven fra 1995 har til formål å sikre at arealressursene blir brukt "på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket" (§ 1). Det spesielle sammenliknet med plan- og bygningslovens formål er framhevingen av landbruksinteressene.
Les mer |
› Boliglovgivning
Det er vanlig at eneboliger, eierseksjoner og borettslagsboliger blir omsatt gjennom mellommenn. I noen grad skjer også utleie av bolig gjennom mellommenn. Advokater og autoriserte eiendomsmeglere har enerett til å drive med slik formidling av fast eiendom. De nærmere reglene om eneretten og om selve omsetningen finnes i eiendomsmeglingsloven fra 1989
Les mer |
› Boliglovgivning
Med boligoppføringsloven fra 1997 ble avtaler mellom forbrukere og yrkesutøvere om oppføring eller kjøp av nye boliger lovregulert. Omfatter avtalen også retten til grunnen, gjelder boligoppføringsloven hvis boligen ikke var fullført på avtaletiden - ellers gjelder avhendingsloven.
Les mer |
› Boliglovgivning
(SKIEN) Sissel Nybro og Eirik Lunde anla sak mot selgerne av et råte- og soppbefengt hus i Porsgrunn. Nå har de fått fullt medhold. Dommen er verd over to millioner kroner for paret.
Les mer |
› Boliglovgivning
Regjeringen la i april fram forslag til en lovendring som vil gi organisasjoner rett til å kjøpe inntil 10 prosent av boligene i borettslag og boligsameier.
Les mer |
› Boliglovgivning
Hvor stor er egentlig boligen? Dette har ført til en lang rekke tvister. Derfor er det utabeidet standarder ved måling av boligeiendommer (Norsk Standard 3940).
Les mer |
› Boliglovgivning
Framtidas boligpolitikk er i støpeskjeen. Kommunalminister Erna Solberg la i begynnelsen av februar fram Stortingsmelding 23 Om boligpolitikken populært kalt Boligmeldingen. Saken behandles av Stortinget i løpet av våren.
Les mer |
› Boliglovgivning
Here you can download a translations of the Norwegian Tenancy Act (Adobe Acrobat).
Les mer |
› Boliglovgivning
Boliglovgivningen har vært gjenstand for omfattende revisjoner de senere årene - og flere endringer er på trappene
Les mer |
› Boliglovgivning
