Inneklima

Reaksjonene avhenger av hva man puster inn, i hvilke mengder, hvor ofte, over hvor lang tid og hvor mottagelig eller følsom man er. Helseeffektene er ofte diffuse som for eksempel såre øyne, luftveissymptomer, tretthet eller hodepine og behøver ikke ha sammenheng med inneklimaet.

På egenhånd kan man med enkle midler gjøre mye for å bedre inneklimaet. Her er en gjennomgang av noen problemer og noen tiltak. Mer utførlige kunnskap og dokumentasjon får du ved å henvende deg folkehelsa.

Begynn med å vurdere om det er sannsynlig at plagene kan skyldes opphold i boligen. Da bør også plagene avtar når du er borte fra boligen. Er andre som har tilsvarende plager forsterker det muligheten for at problemet er knyttet til boligen..

Ventilasjon
Inneklimaproblemer har ofte vært knyttet til feil i ventilasjonsanlegg. Det kan derfor være nyttig å kontrollere ventilasjonsanlegget og driften av dette. Det har liten hensikt å iverksette tiltak mot andre forhold før man har sikret seg f eks mot tobakksrøyk, gal temperatur, fuktskader, dårlig rengjøring og støv, bruk av maling, lakk, lim og hobbykjemikalier eller allergenkilder som dyrehold.

Røyking
Det er de samme helseskader ved passiv som ved aktiv røyking. Ved kortvarig påvirkning vil mange føle ubehag. Symptomene er irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpustethet. Røykes det innendørs er dette som ofetst den dominerende og helsemessig mest betenkelige forurensningskilden. Røyking innendørs bør ikke forekomme.

Fukt og mikrobiologisk forurensning
Fuktproblemer skyldes ofte kombinasjoner av av lekkasjer, mye fuktighet fra bad/dusj, vasking og tørking av tøy, matlaging og dårlig ventilasjon. Det er vist en sammenheng mellom det å bo i hus der det er høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma hos beboerne.

Bakterier og sopp kan med tilstrekkelig tilgang på fuktighet, føre til oppvekst av en uheldig mikrobiologisk flora. Både bakterie- og muggsopparter kan danne giftstoffer og sterkt luktende og slimhinneirriterende nedbrytningsprodukter.

Husstøvmidd finnes i madrasser, sengetøy, stoppede barneleker, stoppede møbler og tepper. Midden lever blant annet av hudrester, eller sopp som vokser på disse hudrestene. Husstøvmidd krever spesielle temperatur- og fuktforhold for å trives. Allergi overfor husstøvmidd og deres avføring er relativt vanlig. Slik allergi er en viktig risikofaktor for astma.

Dyreallergener
Dyrallergener er proteiner fra dyrs hud, pels, urin og spytt. Ikke bare hunder og katter, men også andre dyr som hest, hamstere, kaniner, marsvin, rotter, mus og fugler kan føre til allergiske reaksjoner. Dyreallergener er finnes ofte i hjem, skoler og barnehager.

Dyrallergener kan fremkalle en allergisk reaksjon når de pustes inn. Dyreallergener sitter ofte på små partikler som kan være tilstede som svevestøv i luften i lang tid. Selv lave nivåer av slike allergener kan utløse en reaksjon hos personer som allerede er allergiske.

Det er stort sett enighet om at introduksjon av kjæledyr etter at barnet er ett år er en risikofaktor for allergiutvikling og astma. Risikoen øker med hvor mye kontakt man har med kjæledyret. Sannsynligvis vil Risikoen reduseres og/eller forsinkes ved at man unngår å ha kontakt med kjæledyr.

Radon
I enkelte bergarter, særlig i granitt og alunskifer finnes små mengder radioaktive stoffer, blant annet gassen radon. Fra radon dannes nye radioaktive produkter. Inhalasjon av disse stoffene utgjør størrelsesmessig den viktigste strålekilden for befolkningen i Norge. Radon kan trenge inn i kjellere via sprekker i sålekonstruksjon og grunnmur, rundt rørgjennomføringer, sluk, ledningssjakter etc.

Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Den kreftfremkallende effekten av radon forsterkes av røyking.

Forhøyede radonkonsentrasjoner kan fastslås med målinger. Måleresultatene gir grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendig. Statens strålevern og en rekke private firmaer utfører slike målinger. Mottiltak ved høye radon-konsentrasjoner i eksisterende boliger inkluderer tetting av sålekonstruksjon og grunnmur under bakkenivå, punktavsug fra byggegrunn samt økt ventilasjon av inneluften. Ved nybygging er det særlig viktig med tett sålekonstruksjon og god ventilasjon av inneluften. I de fleste tilfeller vil man kunne løse radonproblemet omtrent fullstendig.

Annonse

Nå må utleier måle radon

Radon er den vanligste årsaken til lungekreft etter røyking. Radon gir i tillegg mye høyere risiko for lungekreft hos de som røyker.

Radonmåling og tiltak er pålagt eier av utleieboliger. Eier har frist til 1.1.2014 med å utføre måling og eventuelle tiltak. Ved måling over 100 Bq/m3 må det iverksettes tiltak for å redusere radonnivå i boligen.

Utfører ikke huseier en dokumentert radonmåling, bør du selv utføre måling og trekke dette fra leien.

Les mer om radonmåling hos Trygg og Sikker
hvor du også kan kjøpe måleutstyr.