Rapport B: Byen med den enorme befolkningsveksten

Mexico City har forlengst vokst ut av sin administrative region, Distrito Federal, og inn i nabostaten Estado de México. Når man snakker om Mexico City må man ofte spesifisere om det dreier seg om byen Mexico City, eller hele den metropole sonen, som referer til det urbaniserte området i hele sin utstrekning.

Hele den metropole sonen består av 27 kommuner i nabostaten, i tillegg til de 16 som utgjør Distrito Federal. Det er når man regner med hele dette området at Mexico City har 18 millioner innbyggere. I 1990 bodde 45 % av befolkningen i den metropole sonen utenfor Distrito Federal, byens administrative region. Mens omlag 9 millioner bor innenfor Distrito Federal, kommer hver dag 11 nye millioner tilreisende både fra resten av den metropole sonen og andre deler av landet. Grensene for det som er den funksjonelle regionen stemmer med andre ord langt fra overens med de administrative grensene, og skaper store planmessige utfordringer.

Industrialisering og befolkningsvekst
Fra 1940- til 1970-tallet var en stabil periode med økonomisk vekst og industriell utvikling i Mexico. Importsubstitusjon ble iverksatt som strategi for utvikling - en økonomisk politikk som går ut på å stimulere nasjonal produksjon til å erstatte import av varer. Samtidig bidro andre verdenskrig positivt for eksport av meksikanske varer. Industriell produksjon ble en viktig sektor i landets økonomi og Mexico City ble et kjerneområde for industrialiseringen.

Befolkningstallet i byregionen vokste fra 1.5 millioner innbyggere i 1940 til 2.9 millioner i 1950, og til 8.5 millioner i 1970. Vekstraten sank etter dette, men i 1990 nådde befolkningen 15 millioner og i 2000 18 millioner innbyggere. I løpet av disse årene har dødeligheten sunket, men befolkningsveksten skyldes framfor alt migrasjonen av mennesker som søker arbeid og nye muligheter. Behovet for arbeidskraft i industrien førte med seg en voldsom tilflytting, som i neste omgang bidro til å forskyve byens urbane område inn i nabostaten. Men viktige årsaker til befolkningsveksten, både før og nå, er også manglende muligheter på opprinnelsesstedet og troen på større muligheter i byen.

Den voldsomme økningen i befolkningen ble ikke fulgt opp med tilsvarende økning i boligforsyningen fra myndighetenes side, derfor har boligbyggingen i stort omfang foregått illegalt på uregulert grunn. Utvidelsen av den urbaniserte sonen har i tillegg ført med seg at byen består av et stort antall områder som i nær fortid var mindre byer og landsbyer, og mange bærer fortsatt preg av dette med egne særegenheter og tradisjoner. Mexico City utviklet seg til å bli en by bestående av flere parallelle samfunn, ikke bare som resultat av sosiale forskjeller.

Migrasjon fra sentrum
Samtidig som byen brer om seg som følge av en stor tilflytting, har de interne flyttestrømmene til en viss grad bidratt til dette. Mellom 1970 og 1980 minket befolkningen i byens fem mest sentrumsnære kommunene med hele 30 %. Migrasjonen fra sentrum avtok i omfang etter dette og befolkningen ble de neste 15 årene redusert med 9 %.

Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet begynte folk å flytte ut av sentrum. Utflytterne tilhørte som oftest de øvre sosiale lag, som motivert av vedvarende tilfeller av oversvømmelser flyttet til høyereliggende områder mot vest. Denne bosettingen i vest har til en viss grad lagt grunnlaget for et skille mellom øst og vest, der uregulert land med lav verdi i de østlige områder i større grad ble bosatt av grupper med få økonomiske muligheter. Andre såkalte push-effekter for utflytting forklares også med en økende overbefolkning i sentrum. Etter hvert begynte også å vise seg andre viktige pull-effekter, dvs. flyttegrunner som knyttes til egenskaper ved det nye bostedet, nemlig ønsket om et roligere forstadsliv med hage og større boliger etter nordamerikansk modell.

Store deler av befolkningen som har blitt værende igjen i sentrum er grupper med lavere inntektsnivå, ofte bosatt i såkalte casas de vecindad. Dette var, og fortsatt er, bygninger bestående av rom for utleie til midlere og lavere inntekstgrupper. Slike bygninger består ofte av enkeltstående rom for utleie sentrert omkring en patio med felles fasiliteter som kjøkken og bad. Husleien er som regel svært lav og på grunn av lovgivning som regulerer denne svært strengt ser huseierne liten gevinst i å investere i disse bygningene, derfor er standarden ofte dårlig. På 1960-tallet kjøpte mange frivillige organisasjoner flere av disse bygningene med formål å rehabilitere og ombygge til det bedre for leietakerene.

Befolkningsframskrivninger
Likevel, til tross for ulempene ved å bo i verdens største by, det er forsatt migrasjon til Mexico City, og illegale bosettinger på uregulert land eksisterer ennå og nye opprettes. Men de dystreste spådommer fra 70-tallet om en befolkning på 31 millioner i år 2000 ble ikke innfridd, og veksten har flatet ut siden da. Mens vekstraten på 70-tallet lå på 4.5 %, sank den til 0.7 % på 80-tallet og steg igjen til 1.8 % på 90-tallet. Mer moderate er demografenes framskrivninger i dag - innen 2020 framskrives befolkningen i Distrito Federal til å øke til 9.5 millioner, mens resten av den urbane sonen vil øke med 3 millioner.

De siste fem årene har det vist seg tendenser til utflytting ikke bare fra sentrum, men også fra den metropole sonen Mexico City. Motivasjonen er ønske om et roligere liv i mindre byer med mindre trafikk, mindre forurensning og mindre kriminalitet. Men dette gjelder bare grupper som har økonomiske muligheter til å flytte, og som i tillegg er heldige og klarer å finne arbeid andre steder. Og for familier tilhørende de øvre sosiale lag er det som regel ikke lenger tilstrekkelig å bare finne arbeid til mannen.

Referanser:

• Aguilar, Tadeo (1999) La Ciudad de México y su raro crecimiento.
  www. obrasweb.com
• Careaga, Gabriel (1992) La ciudad enmascarada. Cal y Arena.
• Salazar Cruz, Clara Eugenia (1999) Espacio y vida cotidiana en la Ciudad de México. El Colegio de México
• Romero, Gustavo (2000), Mexico City: Profile and Background to Planning, i Planners Network, No. 142.
• Cárdenas Vidaurri, José Honorio og Zacarías, Israel Casimiro (1998) Sociología Mexicana. Trillas.