Boligkjøperskolen del I - Hvor mye kan boligen koste?

Overdriver du din betalingsevnen vil du i beste fall få det ubehagelig trangt  - du vil bli en ekte gjeldsslave. Enda verre er det å gå personlig konkurs og det er mager trøst at mange har gjort det før deg. Du blir nødt til å sette opp noen regnestykker. Liker du ikke penn, papir og kalkulator finnes det budsjettprogrammer til datamaskiner som ikke koster allverden. På Internett finner du også nyttige hjelpemidler. Husbanken har laget en grundig og nyttig innføring med flere regnearkmodeller som vi trygt anbefaler til formålet (link nederst på dien).

Hvor mye har du
For å finne ut hvor mye du kan bruke på å kjøpe bolig må du finne ut hvor mye du har i dag. Det betyr et budsjett for inntekter og utgiftene dine.

Inntektene pleier ikke å være noe problem. Dette vet de fleste. Verre er det med utgiftene. De færreste fører husholdningsregnskap og dette tar gjerne tid å innarbeid. Derfor kan vi trygt anbefale SIFOs standardbudsjett for løpende husholdningsutgifter. Tallene fra SIFO blir kontinuerlig oppdatert og de er dekkende for husholdninger med normalt forbruk. SIFO-budsjettet finner du her. I Husbankens regnearkmodell er SIFO-tallene innbakt.

Når du har satt opp budsjettet ser du raskt om du har penger igjen. Du vet hvordan du har det i dag og dette gir et godt grunnlag for å vurdere hva økonomien din tåler.

Viser budsjettet at du ikke har råd til å kjøpe er leie et alternativ. Også dette er dyrt - men du binder deg likel ikke opp på samme måte som ved et boligkjøp. Kanskje dukker det opp en bedre betalt jobb etterhvert eller kanskje kan du etterhvert flytte til en annen kommune hvor prisene er lavere.

Er boligbehovet ditt kortvarig - for eksempel fordi du planlegger å studere i utlandet eller flytte tilbake til hjemstedet ditt bør du som hovedregel også tenke leie. Svingninger i prisnivået på boliger forekommer og risikoen for å tape på en boliginvesteringer øker jo kortere tidsperspektiv du legger til grunn.

Hvor god råd har du i morgen?
Tving deg selv til å tenke framover. Vil du få større inntekt eller har du en usikker jobb? Planlegger du barn? Legg inn flere alternativer i budsjettet ditt og ta vare på utregningene.

Gå grundig gjennom alle postene i budsjettet og pass på at de er dekkende. Ta heller i litt for mye enn motsatt. Finn din økonomiske smertegrensen og forbered deg på de to store spørsmålene:

• Hvor store boutgifter kan du klare?
• Hvor mye kan du kjøpe for?

Start med budsjettmodellen igjen, men denne gangen i blank utgave. Legg inn inntektene og utgiftene du vet du vil ha med deg videre. Pass på at du tar med andre lån enn boliglån, for eksempel studielån og billån.

Ta med beløpene for kommunale avgifter, forsikring, strøm og vedlikehold, eventuelt justert med egne tall hvis du kjenner dem. Beregn husholdsutgiftene ut fra familiestørrelsen du mener er mest sannsynlig. Legg inn et omtrentlig beløp for boliglån og se hvordan budsjettresultatet blir. Justér lånebeløpet til du får et overskudd som du mener du kan leve med. Sammenlign med situasjonen i dag  - i dag vet du hvor mye du har å rutte med etter at utgifter er betalt.

Det er viktig å huske på at skattetrekket endrer seg når du får større lån. Bruker du budsjettarket til Husbanken får du automatisk beregnet et anslag for hvor mye du sparer i skatt med det nye lånet. Har du allerede en egen bolig du skal selge - må du ikke glemme å ta med et realistisk anslag på salgsverd

Så mye har jeg!
Etter disse regneøvelsene bør du ha fått et realistisk overslag hvor mye du kan bruke på å investere i egen bolig uten at livet ditt ender i økonomisk ruin. Nå er det viktig at du holder godt fast på dette og ikke lar deg rive med når du senere skal by på bolig.