|
LBFs boligpolitiske plattform 2006/2007
BOLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEIEBOERFORENINGEN
Vedtatt av Leieboerforeningens årsmøte 23. mai 2006
Revidert av Leieboerforeningens årsmøte 31. mai 2007
Utfordringen
To forhold former i all hovedsak boligpolitikken i dagens norske samfunn: Et åpent marked og en svak sosial boligpolitikk. Det store flertall klarer seg bra på boligmarkedet. Samtidig ser vi klare tendenser til at et fritt marked og deregulering skaper økte forskjeller i befolkningen. De som har romslig økonomi får stadig større og bedre boliger, mens for eksempel enslige over 45 år bruker stadig mer av sine disponible inntekter på det å bo.
Et politisk virkemiddel som benyttes på det ordinære boligmarkedet er skattepolitikken, som gir eiere av egne boliger et betydelig fortrinn framfor de som leier bolig. I tillegg til skattepolitikken har myndighetene adgang til å regulere boligstandard og størrelse på tomt og bolig.
Det er et økende behov for sosialpolitiske virkemidler for å sikre velferd gjennom bolig. Enkelte grupper faller i dag utenfor det ordinære boligmarkedet. Noen av disse er stønadsmottakere i det offentlige hjelpeapparatet. For lite offentlig engasjement i boligsektoren fører til at boligpolitikken knyttes stadig sterkere til sosialpolitikken, og selektive tiltak rettet mot de mest vanskeligstilte prioriteres.
Leieboerforeningen mener at det er behov for boligpolitiske satsninger utover ”eierlinja” og tiltak for de aller svakeste. Et stadig tøffere ordinært boligmarked uten boligpolitiske virkemidler, gjør at mange faller mellom to stoler. Påstanden om at det er en fattigdomsfelle å leie bolig kan bli en selvoppfyllende profeti, hvis det ikke satses på generelle boligpolitiske virkemidler. Det skapes i dag tapere på det ordinære boligmarkedet, som etter hvert risikerer å bli tvunget inn i det offentlige hjelpeapparatet.
Problemene ser vi særlig i de store byene. Mange ønsker de urbane kvalitetene som storbyen kan tilby, men prises ut av vanlige boliger. Det er også i de store byene behovet for tilrettelegging for utsatte grupper er størst.
Så lenge det er en stabil andel på 25 prosent av befolkningen som bor i ulike former for leieforhold, mener Leieboerforeningen det er viktig at det å leie en bolig ikke kun ses på som en midlertidig tilstand, eller noe som bare angår folk med sosiale problemer.
Leieboerforeningens formål
Leieboerforeningen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for leieboere. Foreningen skal arbeide for en moderne og helhetlig boligpolitikk som sikrer en trygg og rimelig bolig med nøktern standard, som gir den enkelte et reelt valg mellom å eie eller å leie bolig og som tar hensyn til den enkeltes behov.
Leieboerforeningens boligpolitiske mål
Hovedmål
· Alle skal ha rett til en trygg og rimelig bolig i et godt bomiljø og med en god og nøktern standard
Delmål
Leieboerforeningen skal arbeide for:
· et økt offentlig engasjement i boligsektoren
· et mangfold av boliger tilpasset ulike behov
· en inkluderende boligpolitikk som ikke diskriminerer noen
· en god boligdekning og godt fungerende boligsektor i alle deler av landet
· et reelt valg mellom å eie- eller å leie bolig
· en funksjonell og rettferdig organisering av eie- og leieforhold
· en Husbank som sikrer alle et bredt tilbud av boliger med nøktern standard
Leieboerforeningens forslag til boligpolitisk strategi
Leieboerforeningen skal arbeide for at:
· det stimuleres til en vesentlig økt andel rimelige utleieboliger med nøktern standard
· det legges til rette for at andelen utleieboliger som leies ut av profesjonelle utleiere økes betraktelig. Med profesjonelle utleiere menes både kommersielle og ideelle selskaper/aktører samt det offentlige (kommune/stat)
· det innføres særskilte tiltak for unge i etableringsfasen og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet.
· det legges til rette for at eldre kan bli boende lengst mulig i egen bolig
· det innføres særskilte tiltak som ivaretar minoritetsinteresser i eie og leie forhold
· byplanlegging brukes aktivt for å skape mer heterogene bomiljø
· skatte- og avgiftspolitikken har som utgangspunkt at det bør være likeverdighet mellom det å eie og det å leie bolig
· leieboere gis økt medbestemmelse og trygghet i leieforhold
Leieboerforeningens forslag til boligpolitisk tiltak
Beboermedvirkning
Leieboere må gis en utvidet lovbestemt rett til innflytelse og medbestemmelse i viktige forhold som angår boligen og bomiljøet. Dette gjelder i forhold til økonomi, drift, vedlikehold, forvaltning og fastsettelse av husordensregler.
Kommunale boliger
Alle større bykommuner må ha et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger – både til unge nyetablerte og til personer som av ulike grunner ikke kan delta på det ordinære boligmarkedet. Kommunene må pålegges å utarbeide boligprogrammer som inneholder en konkret behovsanalyse, samt en plan for hvordan ulike gruppers behov skal imøtekommes. I stedet for å selge boliger, slik situasjonen er i Oslo, bør bykommunene heller øke antallet utleieboliger. Eldre kommunale utleieboliger må settes i god stand og vedlikeholdes.
Skatte- og avgiftspolitikken
Eieboere mottar hvert år flere titall milliarder i subsidier gjennom fradrag for boliglånsrenter og en generell lav boligbeskatning. Det bør tilsvarende også gis økonomiske subsidier til leiesektoren for å stimulere til at det blir bygget flere nye leieboliger. Økt utbud av leieboliger vil gi lavere og mer stabile bokostnader. Staten må øke lånerammene til nye leieboliger og renten på slike lån bør subsidieres med et nivå tilsvarende fradraget som eieboer får for sine gjeldsrenter.
Heterogene bomiljø
Det må settes inn tiltak for å motvirke segregasjon og opphopning av vanskeligstilte i bestemte områder i storbyene. Ett virkemiddel kan være at kommunen kjøper enkeltboliger i tillegg til bygårder. Et annet tiltak kan være å regulere nye utbyggingsområder for boliger, slik at deler av disse er utleieboliger.
Tiltak for inkludering av minoriteter
Regler for å hindre diskriminering av minoriteter på boligmarkedet er nedfelt i lovverket. Arbeidet med å sikre en konsekvent håndhevelse av disse reglene vil være en sentral oppgave for Leieboerforeningen.
Bevisstgjøre og heve bokompetanse i minoritetsmiljøene
Kommunene må tilby kurs for minoritetsgrupper om deltakelse på boligmarkedet. Minoritetsorganisasjoner eller –minoritetsrepresentanter bør vøre sterkt delaktig i planleggingen og gjennomføringen av slike kurs. Staten må gjennom nye og eksisterende tilskuddsordninger prioritere kompetansehevende tiltak om deltakelse på boligmarkedet.
Arbeidsinnvandrere og bomiljø
Norge mottar etter hvert mange arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Det bør utredes hvilke bomiljø og bosituasjon disse gruppene har.
Husleiereguleringsloven
Leieboerforeningen skal arbeide for aktiv støtte til ubemidlede leieboere i boliger med tidligere husleieregulering.
Frivillig sertifiseringsordning
Det bør etableres en frivillig sertifiseringsordning for utleiere, med formål å sikre bedre og mer inkluderende bomiljø, lavere konfliktnivå og større beboermedvirkning for leieboere.
Botreningstiltak og bo-oppfølgingstilbud
Kommunene bør styrke sitt tilbud til grupper med behov for oppfølging i bosituasjonen. UNGBO-modellen bør utvides til å kunne gjelde flere unge, enslige og andre vanskeligstilte.
Plan og bygningsloven
Det må gjøres endringer i Plan- og bygningsloven, slik at bykommuner pålegges å regulere 10 prosent av alle nye boligområder til utleieboliger.
Øke andelen profesjonelle utleiere i boligsektoren
Det må foretas en gjennomgang av rammebetingelsene for utleiere, for å gjøre det mer attraktivt å drive profesjonell utleie.
Husleietvistutvalg i de store byene
Ordningen med Husleietvistutvalg bør gradvis bygges ut til de største byene i hele landet.
Sterkere kontroll med meglere og takstmenn
Det bør settes sterkere krav til kompetanse og etterprøvbarhet på meglere og takstmenn.
Prisvernbestemmelser
Det må innføres midlertidige ordninger med prisvernkontroll der hvor markedsleiene er urimelig høye. Det må innføres en maksimalgrense for hvor mye leien kan økes ved fornyelse/forlengelse av leieavtale.
Økt botrygghet
Leieboere må gis rett til å få forlenget leieavtalen ved opphør dersom utleier fortsatt skal leie ut boligen og det for øvrig ikke er andre saklige grunner for å nekte en forlengelse.
Overgangen mellom leie og eie
Forbrukerinformasjon om fordeler og ulemper ved å leie og eie bolig bør forbedres. Særlig er dette viktig for personer som er i en fase hvor de går fra å være leieboer til å eie sin egen bolig.
|
