Opposisjonen hadde fremmet en rekke forslag om forbedringer i ordningen, men H, FrP, KrF og Venstre var lojale mot byråd Sylvi Listhaug, og sørget for at det ikke ble flertall for noen av endringene. Alle partiene var enige i at de hadde hatt for liten tid til saken og bystyret ba om å få løpende rapportering om utviklingen den nærmeste tiden.

 

Byråd Sylvi Listhaug fikk meget skarp kritikk fra opposisjonen for et brev hun hadde sendt til bystyrets helse- og sosialkomite 15 desember i forbindelse med at flere av partiene ønsket å gjøre endringer i forskriften. I brevet fra Listhaug het det blant annet: "Regelendringer som har budsjettmessige konsekvenser må avklares med Finansdepartementet og endringene skal også klareres med Stortingets organer." og videre. " Jeg viser også til at enhver endring som nå legges inn, vil kunne forsinke iverksettelsen av forskriften." Byråden måtte flere ganger på talerstolen å forsikre at hun ikke hadde ment at kommunen var fratatt sin myndighet til å fatte kommunale forskrifter og hun beklaget til slutt at formuleringene var egnet til å misforstå. Det ble hevdet fra opposisjonen at brevet hadde bidratt til at det ikke var mulig å få samlet et flertall for noen av endringsforslagene, og Nina Bachke (A) fortalte at Arbeiderpartiet først hadde trukket alle sine endringsforslag i frykt for forskriften ikke skulle bli klar til 1 januar 2010. Endringsforslagen kom senere på plass igjen da det ble klart at de, dersom de skulle bli vedtatt, ikke ville bety noen forsinkelser. Erling Folkvord fra Rødt sa at brevet fra byråden var noe av det groveste han hadde vært med på i sin tid i politikken. Dette førte til flere heftige ordvekslinger med bl.a Frps Mazyar Keshvari som ble ytterst provosert over Folkvords påstander.

 

Byrådspartiene og støttespillerne hevdet at opposisjonen oppkonstruerte problemstillingen og at de utmerket godt hadde forstått hva byråden mente å gi uttrykk for i brevet, nemlig at regjeringen måtte godta alle endringer før statlige myndigheter evt ville være med å dele på ekstra kostnader ved å utvide ordningen.

 

 

To tunger
For tilhørerne var det besynderlig å høre V i bystyret gi full støtte til byrådet og rose forskriften bare få dager etter at lederen i Venstre og stortingsrepresentant Trine Skei Grande, i et brev til kommunalminister Liv Signe Navarsete, ba om at avviklingen av husleiereguleringen måtte utsettes. Så sent som 11. desember 2009 fremmet Trine Skei Grande et forslag for Stortinget om å utsette avviklingen, men dette fikk bare V og KrFs sine stemmer.

 

Det er lov å spørre hvor SV og A var da Trine Skei Grandes forslag om utsettelse ble behandlet? SV, som benytter enhver anledning til å fortelle at de var det eneste partiet som var imot å oppheve husleiereguleringen i 1999, har all grunn til å være skamfulle.  Stortingsrepresentant Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet skrev i Dagsavisen samme dag som bystyrebehandlingen at han var bekymret for konsekvensene av avreguleringen både for den enkelte beboer og for den priseffekten denne vil ha på leiemarkedet generelt. Men Haugli vet inderlig godt at bekymring ikke verdt noe som helst, det er bare politisk handling som betyr noe. 

 

For en utenforstående er det påtakelig å se hvordan det ene partiet etter det andre forsøker å posisjonere seg for ikke å sitte igjen "svarteper" i husleiereguleringssaken. De eneste som ser ut til å være godt fornøyde med utfallet av saken er Kommunal- og regionaldepartementet, og selvfølgelig en god del utleiere som kan forvente kraftig vekst på kontoen.

 

Skuffet

Leieboerforeningen er svært skuffet over at bystyret til slutt ikke klarte å samle seg om noen enkle, men viktige forbedringer av husleietilskuddet. Slik Husleietilskuddet nå er vedtatt frykter Leieboerforeningen at mange ikke blir omfattet av ordningen og at de dermed tvinges til å flytte som følge av dramatisk høye husleieøkninger. De som faller innunder ordningen får heller ikke særlig mye å rutte med etter at husleia er betalt, og mange vil måtte belage seg på å stille i køen til sosialkontoret.

 

- Dette er brutal og nådeløs boligpolitikk som rammer en uskyldig gruppe leieboere. Stortinget, regjeringen og bystyret har alle hatt muligheten til å hindre katastrofen, men ingen har tatt de grepene som måtte til. Jeg er sikker på at de neste ukene og månedene blir stygge og at avviklingen av husleiereguleringen i Oslo vil gå over i bolighistorien som et beksvart kapittel, uttaler daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen.  

 

Hovedtrekkene i husleietilskuddet er nå som følger
Husleietilskuddet gjelder leieboere i husleieregulerte boliger og som enten er 67 år eller eldre eller har botid i en regulert bolig på 20 år eller mer. Søkeren må ikke ha en likningsformue støtte enn 250.000. Husleietilskuddet beregnes slik at husstanden skal ha igjen til livsopphold pr mnd etter at boutgiftene er betalt kr 7.000 for enslige og 11.000 for par. Personer utover dette øker livsoppholdssatsen med kr 2.500. Husleie utover 14.500 tas ikke med i beregningene. Ordningen er midlertidig å gjelder i fem år.

 

 

Leieboerforeningen ber alle regulerte leieboere om å søke om husleietilskudd slik at det er mulig å kartlegge klarlagt hvem og hvorfor noen faller utenfor ordningen og hvordan bosituasjone utvikler seg. Leieboerforeningen holder også sine kontorer åpne for alle leieboere som trenger bistand i denne saken.