Rapporten "Den norske bostøtten. Effekter av en reform" er utarbeidet av Fafo og NOVA. Forskerne anslår at veksten i antall nye bostøttemottaker vil stabilisere seg på ca 35.000. Dette er ca 15.000 færre enn de 50.000 regjeringen tidligere hadde anslått. Totalt antall bostøttemottakere i dag ligger på ca 125.000. Dette betyr at anslagsvis 10.000 flere kunne fått bostøtte.

 

Under fattigdomsgrensen
Forskerne peker på at inntektsgrensene i bostøttesystemet ligger langt lavere enn de definerte fattigdomsgrensene. Det er derfor ikke overraskende at bostøtten derfor ikke løfter hushold ut av fattigdom. De som mottar bostøtte, har meget lave inntekter, og støtteordningen løfter sjelden mottakerne over fattigdomsgrensen. Bostøtten har derfor begrenset effekt i fattigdomsbekjempelsen, ifølge forskerne.

 

Men det er selvfølgelig ikke uten effekt at bostøtten gir økte inntekter til hushold med allerede har svært lave inntekter.

 

Forbedringer
Avslutningsvis diskuterer forskerne mulige forbedringer av bostøtten. De konkluderer med at mindre justeringer trolig ikke vil gi særlig effekt. Men bostøtten er likevel et verktøy som kan benyttes i fattigdomsbekjempelse. Men da vil det koste mye mer enn de 3,5 milliardene bostøtten koster i dag.

I tillegg til lave inntektsgrenser peker forskerne på boutgiftstaket. Forskerne mener taket i større grad må vurderes opp mot de faktiske prisene i leiemarkedet og at det bør legges inn systematiske oppjustering i takt med økningen i leienivået. 

 

Videre peker forskerne på et at bostøtten baserer seg på antall personer uten å skille mellom voksne og barn. Det er stor forskjell på to voksne eller en enslig forsørger med ett barn, men bostøtteordningen skiller ikke mellom disse slike familietyper. For husstander med mange barn vil det være klart viktig at det innføres en slik differensiering.