|
Bolig som vare
Den store ulykken er at bolig er blitt vare. Jo mer boligprisene går opp, jo bedre. Bedre for dem som eier. Litt dumt om man har ungdom i huset som snart skal ut, men det ordner seg nok, foreldrehjemmet er blitt så verdifullt at lån til det første krypinn for barna kan skaffes, skriver prof. Nils Christie i et interessant blogginnlegg.
På bloggen til bystyremedlem Ivar Johansen (SV) skriver kriminologiprofessoren videre:
Det finnes bare ett middel mot dette: Fellesskapet må eie. Kommunen er fellesskapet. Den må klargjøre tomter, den må bygge. Og den må ikke selge. Kommunen må bli den store utleier til mennesker på jakt etter bolig, ikke på jakt etter investeringsobjekter.
Og kommunen må leie ut til priser som ikke er bestemt av markedsverdien av andre boliger. Kommunen er befolkningens kommune, retten til å bo må beskyttes på linje med allemannsretten til å kunne ferdes i skog og mark.
Men flytter man inn i slik en bolig, går man glipp av prisveksten! Fint. Om det er for stort savn å bære, får man flytte tilbake til markedet. Men med kommunen som stor og trygg utleier til mange i befolkningen, blir ikke veksten i prisene fullt så stor som før.
Og hvem skal få rett til å leie?
Man kunne dele inn byen eller bydelene i noen hovedkategorier for inntektsnivå, og så fordele utleierettighetene i forhold til hvor mange som fantes i hver gruppe. Eller med flest til de fattigste. Det ble et politisk spørsmål. Ekstrakvoter burde også skapes for nykommere til landet. På ny et politisk spørsmål. Bra, politikere bør føle disse problem i ryggmargen.
Men med kommunen som eier, blir det mye svindel i kampen om de beste leilighetene. Om jeg har fått leierett i en attraktiv leilighet, kan noen be om å få bo der istedenfor meg, flytte inn i stillhet, og gi meg 7.000 kroner måneden for å holde meg unna. Det er så bra at jeg flytter på landet isteden. Men kontrollen av at dette ikke gjøres er ingen uoverstigelig vanskelighet. En god kommunal leiegård vil ha valgte tillitspersoner, det vil bli snakk om hvem som er hvem, det vil jevnlig holdes generalforsamling i gården, kommunen kan være representert. Juks blir avslørt, leieretten går fløyten og jeg får det ikke så bra på landet. Kanskje er det også straffbart det vi har gjort. I det minste bør det bli straffbart.
Og hva med boligbyggelag som OBOS og USBL?
...
Les hele saken om Bolig som vare på bloggen til Ivar johansen her
|
