|
Støyproblemer i leieforhold
Leieboerforeningen mottar gjennom året en del klager på støy. Dette er ofte kinkige saker fordi foreningen aldri tar saker for en leieboer mot en annen leieboer. Dette innebærer at om partene ikke selv klarer å løse opp i flokene, er det lite våre advokater får gjort. Et samarbeid med Konfliktrådene kan derfor vise seg å bli fruktbart.
Støy kan komme fra mange ulike kilder. Det kan være fra næringsvirksomhet i eiendommen, ventilasjonsanlegg, byggearbeider i nabolag, bråk fra trafikk og lignende. I noen tilfeller vil sakene løses ved dialog mellom partene. Foreningen har imidlertid sett flere tilfeller hvor de som plages av støy gir opp og flytter.
Nabostøy
De fleste støyhenvendelsene til Leieboerforeningen dreier seg om nabostøy fra andre leiligheter i samme eiendom. Ikke sjelden er kilden et bofellesskap med unge mennesker som har fester, hører på høy musikk o.l.
Som oftest har personer i en eiendom med flere boenheter et sett med husordensregler de må forholde seg til. Finnes ikke dette, må man ta utgangspunkt i mer vanlige regler for ro og orden.
Stilletid
De fleste husordensregler har et punkt om stilletid, ofte fra rundt kl 22 til 07. Om ro og oppførsel ikke er omtalt i husordensreglene, eller slike ikke finnes, betyr ikke dette at ikke personene må vise hensyn. Det er god takt og tone at man varsler fra på forhånd dersom man skal ha et selskap som potensielt kan bli høylydt eller forstyrre naboene.. De fleste som har problemer med nabostøy forteller om gjentakende episoder. Opplever man bråk og støy fra en annen leilighet, så bør man først ta kontakt med dem det gjelder. Erfaringsmessig er dette ofte tilstrekkelig for å finne en løsning som alle parter kan leve med. Dersom dette ikke hjelper og boligen er leid ut, skal man kontakte den som eier boligen, altså utleier, som må ta opp støyen med leieboerne. Gjentatte og dokumenterte klager på nabostøy kan eksempelvis gi grunnlag for å heve leieavtalen. Om det blir nødvendig kan man ved støytilfeller også kontakte politiet.
Sanksjoner
Mange forteller at utleier ikke tar affære selv om man klager på nabostøy. Bor man i et borettslag eller sameie, kan man henvende seg til styret i eiendommen. Styret kan rette en formell henvendelse til utleier og innskjerpe kravene til ro og oppførsel. Styrene har også mer alvorlige sanksjoner dersom pålegget ikke etterfølges, i verste tilfeller tvangssalg. Imidlertid kan det være vanskelig for styrene å vurdere sakene, da det lett kan bli ord mot ord.
Leieboerforeningen har etter et par konkrete tilfeller, vedtektsfestet at vi ikke går inn som part i en sak hvor den det klages på er en annen leieboer. Uten en slik avgrensing risikerer Leieboerforeningen å gå inn i en sak mot et annet medlem. I nabostøysaker må vi derfor nøye oss med å gi en oversikt over hvilke klageordninger og muligheter som finnes. Dette oppleves nok av noen av våre medlemmer som skuffende.
Konfliktrådene
Leieboerforeningen har i den senere tiden derfor begynt å henvise støysaker til Konfliktrådet. Konfliktrådene finnes i alle landets fylker og de gir gratis, rask og profesjonell megling i alle typer tvister. Forutsetningene for å få til en megling er at begge parter er villig til å møte for Konfliktrådet.Norsk Forening mot støy og Leieboerforeningen har hatt et møte med det sentrale sekretariatet for konfliktrådene for å drøfte om det også finnes andre virkemidler for å løse støyplager. Denne dialogen vil vi fortsette utover høsten.
|
